|
Er du kunstinteressert?Vi håper på mange medlemmer, og et spennende og kreativt miljø der vi kan få gleden av å presentere en rekke ulike kunstnere og deres verk.
Vi har medlemsfordeler i form av kurs, foredrag, medlemskvelder, medlemsutstilling, m.m. I tillegg er det ulike medlemstyper til studenter, familier og bedrifter. Klikk på knappen under og meld deg inn i dag, da er du med og støtter vårt frivillig arbeid for kulturlivet i Indre Østfold samtidig om du blir en del av vårt kunstmiljø. |
Ny utstilling
|
Steinaktige masker. Votivgaver. Eroderte fossiler. En tegning av det skjøre kalsiumet til et østersskall, de eldgamle lagene dyttet ut av de nye. Disse motivene tilhører Sindre Hustveits bildearkiv, hvorfra hans kunstverk oppstår. Hans interesse for materialer er tydelig ut ifra bildene han samler: artefakter fra svunne tider og sporene etter deres transformasjon over tid. Til sin separatutstilling, Slumbering Stones, hos Indre Østfold Kunstforening, bruker Hustveit det visuelle språket fra arkeologi for å skape objekter fra en fossilisert nåtid.
Utstillingen består av frittstående skulpturer, batikkmalerier og relieffer. Verkene er produsert gjennom prosesser som holder kunstneren på avstand. Batikkmaleriene får sine jordaktige farger ved å farge lerretsduken i en kjele, én farge om gangen. På denne måten er det en blind prosess, der Hustveit stoler på sin kunnskap om hvordan materialet kan manipuleres. Skulpturene består av stålmontre med forsteinede kroppslige former. Disse er støpt i betong og malt, ikke med pigment, men ved å integrere oker, verona-grønn, skjell og andre steiner i betongens overflate under støpeprosessen. Relieffmaleriene, som er mer åpenbart narrative med sine skildringer av underlige og instinktive figurer, formes delvis av sårbarheten i deres materielle egenskaper. De er født med patina, og falmet på steder der malingen ikke festet seg helt til gipsavstøpningene, noe som gir inntrykk av værbitt malt marmor.
I mange av Hustveits verk er det en spenning mellom tilsynekomsten av oppløsning og vekst. Som det langsomme livet til ruren på en hval, som vokser med sin steinete kropp, samtidig som den påfører vertens hud arr. Eller som stalaktitten i en kalksteinsgrotte, dens søyle er bygd av det samme dryppende vannet som eroderer grottens vegger. Materialene er alltid på vei et sted, av grunner som like godt kan forklares av alkymi som entropi.
Studiet av arkeologiske artefakter er en måte å måle hvilke av våre menneskelige erfaringer som har vært konstante og hva som har endret seg over tid. Hustveit oppfinner enten en fortid eller forestiller seg fremtiden som disse objektene tilhører. Uansett bekrefter verkene at livet ikke er statisk. Det er for mye potensial til å være og til å bli noe annet og til å ta slutt. Som med arkeologiske objekter, forteller ikke Hustveits kunstverk en konkret historie; de gir kun ledetråder som må leses og tolkes.
Gabrielle Paré, oktober 2024
Sindre Hustveit (f. 1989. Bærum) bor og jobber i Oslo, og har sin utdannelse fra Trondheim Kunstakademi. Han har stilt ut ved blant annet Palass i Kristiansand, Galleri 21 i Malmö, KÖSK og VAN ETTEN i Oslo, og deltatt på Østlandsutstillingen, Trøndelagsutstillingen, og Høstutstillingen.
Utstillingen er støttet av Kulturrådet, og Østfold fylkeskommune
Utstillingen består av frittstående skulpturer, batikkmalerier og relieffer. Verkene er produsert gjennom prosesser som holder kunstneren på avstand. Batikkmaleriene får sine jordaktige farger ved å farge lerretsduken i en kjele, én farge om gangen. På denne måten er det en blind prosess, der Hustveit stoler på sin kunnskap om hvordan materialet kan manipuleres. Skulpturene består av stålmontre med forsteinede kroppslige former. Disse er støpt i betong og malt, ikke med pigment, men ved å integrere oker, verona-grønn, skjell og andre steiner i betongens overflate under støpeprosessen. Relieffmaleriene, som er mer åpenbart narrative med sine skildringer av underlige og instinktive figurer, formes delvis av sårbarheten i deres materielle egenskaper. De er født med patina, og falmet på steder der malingen ikke festet seg helt til gipsavstøpningene, noe som gir inntrykk av værbitt malt marmor.
I mange av Hustveits verk er det en spenning mellom tilsynekomsten av oppløsning og vekst. Som det langsomme livet til ruren på en hval, som vokser med sin steinete kropp, samtidig som den påfører vertens hud arr. Eller som stalaktitten i en kalksteinsgrotte, dens søyle er bygd av det samme dryppende vannet som eroderer grottens vegger. Materialene er alltid på vei et sted, av grunner som like godt kan forklares av alkymi som entropi.
Studiet av arkeologiske artefakter er en måte å måle hvilke av våre menneskelige erfaringer som har vært konstante og hva som har endret seg over tid. Hustveit oppfinner enten en fortid eller forestiller seg fremtiden som disse objektene tilhører. Uansett bekrefter verkene at livet ikke er statisk. Det er for mye potensial til å være og til å bli noe annet og til å ta slutt. Som med arkeologiske objekter, forteller ikke Hustveits kunstverk en konkret historie; de gir kun ledetråder som må leses og tolkes.
Gabrielle Paré, oktober 2024
Sindre Hustveit (f. 1989. Bærum) bor og jobber i Oslo, og har sin utdannelse fra Trondheim Kunstakademi. Han har stilt ut ved blant annet Palass i Kristiansand, Galleri 21 i Malmö, KÖSK og VAN ETTEN i Oslo, og deltatt på Østlandsutstillingen, Trøndelagsutstillingen, og Høstutstillingen.
Utstillingen er støttet av Kulturrådet, og Østfold fylkeskommune
I tillegg til våre medlemmer, får vi støtte fra:
|
|
|
|