Hedvig Lien Rytter

Hedvig Lien Rytter har fått mye velfortjent oppmerksomhet for sine tegninger som greier å kombinere en var følsomhet med en presis og observerende virkelighetsbeskrivelse. I denne nye utstillingen tematiserer naturen som indre rom og sanselig opplevelse, og knytter en tråd mellom barndommens lek og voksenlivets lengsel og virkelighet.

Rytter sier selv:
I tegningene jobber jeg med iscenesettelser av natur og menneskeskapte konstruksjoner, og beveger meg mellom nære og detaljerte, og mer diffuse, antydende beskrivelser. Jeg ønsker å beskrive et indre landskap via det ytre. Tegningene baserer seg på foto og naturstudier, og i de siste tegningene har jeg tatt utgangspunkt i bilder fra min egen barndom og barna i vår familie i dag. Jeg er på jakt etter å visualisere en måte å oppleve verden på, slik et sensitivt barn opplever den. Jeg er opptatt av det hjemlige, familien og barndom. I denne tematikken ligger det en dualitet mellom kjent, trygt og utrygt, ensomhet og felleskap, et samfunn i miniatyr. I motivkretsen av skogsmotiver, trehytter bygget av restmaterialer og materialhauger fra rivningstomter finnes spor av det hjemlige, i en oppløst form, som i drømmene våre der elementer av kjente ting dukker opp i helt andre sammenhenger.

Temaet natur er ikke til å komme forbi i mitt arbeide, og det tar stadig større plass, også fordi natur og-miljøkrisen vi står i er umulig å ikke ta inn over seg som en eksistensiell krise. Det etymologiske opphavet til ordet Økologi er kunnskap om hjemmet (av gresk; oikos-hushold, hjem, og logos-lærdom). Jeg ble begeistret da jeg så denne sammenhengen med min interesse for det hjemlige.
Tegning har vært en del av livet mitt som en nødvendighet siden jeg var barn. Som voksen er fremdeles tegningen et rom for meg å være i. Et sted å være, som hjelper meg å filtrere den ytre verden gjennom den indre.