Jenny RydhagenStrange days 20. april - 05. mai 2024

Siden foto fikk en økt aktualitet og oppmerksomhet på 1990-tallet, har Jenny Rydhagen vært sentral på den norske kunstscenen. Hun ble kjent gjennom serier av fotografier hvor hun ofte arbeidet med enkle motiver og utsnitt av interiører og landskap. Men kanskje som en reaksjon på den digitale billedflommen som ikke minst smarttelefonen har ført til, har hun i de siste årene arbeidet med en mer undersøkende og ekspirementerende tilnærming til hva et fotografi kan være. Hun arbeider analogt med film og hennes fotografier nærmer seg på mange måter tegning og maleri. Interessant nok var det også dette hun begynte med den gang hun gikk på kunstakademiet. I utstillingen «Strange days» viser hun et utvalg av nyere og eldre fotobaserte arbeider som tar utgangspunkt i hverdagslige tekstiler som motiv i en utforskning av det fotografiske mediets muligheter til utfordre vår persepsjon. Gjennom ulike fotografiske manipulasjoner som multieksponeringer, klipping i negativ og collager som skaper visuelle forstyrrelser og friksjoner for persepsjonen vår, ønsker Rydhagen med dissearbeidene å utforske et fotografisk språk som ligger i gråsonen mellom det representerende og abstrakte, som tilslører mer enn det avslører. Hun er interessert i å tøye og bøye i fotografiets relasjon til virkeligheten slik at det nesten mister forbindelsen til motivet som opprinnelig er observert med kameraet. Men samtidig som Rydhagen er opptatt av å abstrahere motivet ønsker hun at bildene beholder en rest av noe gjenkjennelig og konkret. Fascinasjonen for tekstiler som motiv for utforskning av det fotografiske mediet har en lang historiehelt tilbake til en av de første pionerenes arbeider; William Henry Fox Talbots fotogrammer av transparente stoffbiter. Fotografiets paradoks i å være et lite taktilt medie og samtidig ha en evne til å framstille et objekt eller en overflate nesten mer taktilt enn det kan oppleves i virkeligheten, er også noe som undersøkes her. Samtidig, ved å klippe i det fotografiske materialet understrekes fotografiets doble identitet som både et vindu til verden og et fysisk objekt i seg selv. I noen av bildene arbeider Rydhagen med å skape fiktive mønstre med former som kan minne om de som blir brukt i tradisjonelle lappetepper, der ulike eksponeringer eller utklipte negativ lagvis lager en illusjon av et mønster. Her trekkes det linjer mellom lappeteppenes bruk av stoffrester og bruken av fragmenter av fotografert virkelighet.