 Lørdag 5. september åpnet vi Knut Oddvar Solbergs utstilling i Galleri Festiviteten. Av hensyn til smittevernregler var dette en lukket åpning kun for inviterte. Gjestelisten besto av kunstnerens venner og bekjente. Vi ønsker her å dele noen av opplevelsene fra åpningen der det i tillegg til åpningstale ble holdt diktlesning av kunstnerens kone, Synnøve Solberg og dikteren Morten Tutturen. Utstillingen holder åpent til og med søndag 20. september. Besøket etter åpningen har vært meget god og vi anbefaler virkelig medlemmer og andre å ta besøket til Mysen og Festiviteten kino og kulturhus denne siste helgen. Galleriet ligger i annen etasje og holder åpent lørdag og søndag fra 12:00 til 15:00. Åpent for alle - gratis inngang. Åpningstale av leder: Velkommen til publikum og spesielt velkommen til deg vår æresgjest, Knut Oddvar Solberg. Om man skulle beskrive dine bilder kunne man rent denotativt beskrive dem som abstrakte og fargerike. Selv når jeg står her og observere galleriet, vil jeg si at de oser av skaperglede. Vi har noe til felles du og jeg - ønsket om å dele erfaringer og å lære bort (Knut Oddvar har arbeidet som lærer i en årrekke). I den forbindelse er det for meg noen tanker jeg gjør meg i mitt virke som lærer når jeg betrakter dine arbeider. Regjeringens arbeid med fagfornyelsen har blant annet som mål at elever skal oppleve skaperglede i skolen. Her kan vi lese at "elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter. Kreative og skapende evner bidrar til å berike samfunnet"! Som lærer er det en berikelse å invitere elevene med og la de oppleve kunst i nærmiljøet og jeg gleder meg til å kunne vise frem ditt arbeid for mine elever som en del av deres utdanning innen kreative og visuelle fag. "Kunst og kultur omfatter mange skapende og kreative fagområder, som påvirker både våre fysiske omgivelser og samfunnsutviklingen. Vår estetiske sans utvikles i møte med ulike kulturelle uttrykk, og de bidrar til å løfte fram nye perspektiver. Kunst- og kulturuttrykk har også betydning for den enkeltes personlige utvikling". Jeg vil nå gjerne få lese dine egne ord hentet fra din nettside som jeg så tydelig synes beskriver dette med å utforske i en skapende prosess: Slik maler jeg. For meg er maleprosessen en slags samtale mellom det som skjer på lerretet og meg selv. En form for meditasjon. Jeg begynner med en farge; legger en ny over hvor jeg lar den første lyse gjennom på tilfeldige steder. Ut fra det som oppstår velger jeg enda en farge; legger den på ganske spontant. Noe er i ferd med å oppstå, og min oppgave blir nå å »lytte» til det som blir til på lerretet. For hvert nytt penselstrøk oppstår det noe nytt. Hva krever nå helheten at neste skritt blir? Kanskje litt rødt i høyre hjørne. Former oppstår. Kanskje forkastes de og nye kommer fram. Slik arbeider jeg mot det jeg søker: Et fortettet , vibrerende uttrykk for noe som kommer innenfra i bildet. Et poeng for meg er ikke å ha fikserte forestillinger på forhånd om hva resultatet skal bli. Jeg etterstreber å være i en levende skapelsesprosess hvor alt kan skje. Til slutt kan kanskje en liten fargeflekk gjøre at alt faller på plass og jeg kan oppleve en helhet jeg føler jeg bare må takke for. Det er på en måte ikke bare jeg som har malt bildet. Det har blitt til ved at jeg har vært åpen for hva bildet til enhver tid har krevd. Teksten gir et godt bilde på skapelsesprosessen hos deg Knut Oddvar, og for meg vil jeg si at galleriet i dag oser av SKAPERGLEDE! Til lykke med din utstilling! Diktlesing av Synnøve Solberg SKJULT av Stein Mehren Åsene blå av natt og dag Sjøer rammes av grunnfjellets tone og fryser på ett sekund, Himmel, jord, hav Hvem eller hva er de bilder på Jeg spør, men hvem er det som spør i meg og hva spørres ... Er det språket som blir spurt, eller er språket selve det spørsmålet livet stiller meg Ja, hvem er det som snakker i diktet. Er det en indre stemme i meg Eller er det stemmer utenfor meg, stemmer som lever på innsiden av ordene Knirkingen innefra et tomt rom Lyden av åretak fra et vann der ingen ror. Ord jager gjennom språket. Minner løper gjennom erindringen Hva spørres og hvem blir spurt Vi griper det som er nærmest for hånden Vi dekker bordet, skjærer brødet, spiser åpner dørene, tar på hverandre og ler Verden er slik. Levende sanselig nær. Det er vi som er skjult for oss selv i labyrinter av språk Det er vi som må tale i bilder Diktlesning av Morten Tutturen Skrevet av Morten Tutturen, mai 1996. Høsten ér kommen; såmmår`n ér ferbi. Jorda har gitt det ho hadde å gi-. Snart kommer en dag - om ho vil æller tør-. at plauen ske skjéra før etter før. Han ventær te jorda ér laglig og mør, og lerke og vipe har fløgi mot sør, og vasspipen skriker i skauen-. Da svartnær`e etter plauen ... Jorda, ho ga, og ævling ho bar tå lys og med kraft frå en såmmår som var-. Nå kommer plauen, og da blir`e svart. Så blir`e klaka og frøsi og hardt. Dér hvilær ho stilt etter ælt ho har gitt, og så kommer snø`n og kler`o i hvitt. Det stilnær i skauen, i tenung og kratt-. Det stilnær på jorda når kvæld blir te natt. Men natt blir te dag; det blir lyst; det blir mårrån! Og vinter blir vår - og da blir det våronn! Først blir`e mjukt dér`e før var svart! Og lerka, ho sønger enda en gang, enda et vers på en gammæl sang: Sangen om livet og dau`en-, om åker som gror etter plauen!
0 Comments
|
RSS Feed