APOFENIA

Mens snøen dalte tett og endret Mysen til et hvitt landskap presenterte Rannveig Funderud sitt arbeid med hennes bok APOFENIA. Under boklanseringen på Eidsberg Bibliotek fortalte kunstneren at det er persepsjon og fenomenologi som trigger henne i arbeidet. Hun er nysgjerrig på hvordan hennes plasseringer av punkter persiperes og hvordan fenomenet fremtrer hos betrakter. Selv opplever jeg arbeidene som gåtefulle og gripes av formenes tilblivelse. For det er former jeg (leder) ser enten de er abstrakte eller figurative. Det første kapittelet {eksponentiell vekst} bygges opp av hennes nysgjerrighet. Som hun selv beskriver det «hvordan fremtrer ti tusen prikker på en flate?». Hun starter med en prikk, neste side har to, så fire, åtte, seksten, også videre til hun har nådd tusentalls prikker nok til å nesten dekke en hel flate. Andre kapittel {ensidig innfylling} er bygget opp av et system der hun starter i en ende og arbeider seg mot flatens slutt «jeg forsetter uten å vurdere det som allerede har blitt lagt på papiret». Det tredje {gradvis utbrodering} starter fra midten av arket og gror utover flaten «i motsetning til å gjennomføre en plan, vurderer jeg den pågående helheten kontinuerlig». I det fjerde og siste kapittel {det figurative tilnærmes} beholder hun prikkens egenverdi, «de plasseres med en hensikt å vise noe mer». Hun inspireres av organismer og dyr som samles i stim og flokk. Og det er akkurat det prikkene i bok kan assosieres med, som en flokk med fugler som svever over himmelen.