MEDLEMSUTSTILLINGEN 2019

Det er en glede for meg som leder i Eidsberg Kunstforening å få åpne årets høydepunkt, medlemsutstillingen 2019.

For Eidsberg Kunstforening er det viktigste publikum våre medlemmer! Som medlem har du tatt et bevisst valg. Et valg som bekrefter at du som menneske er ikke bare er interessert i kunst, men at du også er et lekende, åpent og nysgjerrig individ. For meg å komme med en slik påstand er kanskje noe vågalt, men kunst sier faktisk noe om vår posisjon i et samfunn.

Jeg kan starte med å stille spørsmålet; «Hva er kunst?».

Med et raskt søk på Internett forteller blant annet Store Norske Leksikon at kunst etymologisk handler om det å kunne, det å ha en ferdighet. I så tilfelle vil selv en fortreffelig matrett være kunst eller høy måloppnåelse innen idrett. For ikke å snakke om et håndverkerfag som for eksempel tømrer. Jo, det er en kunst å kunne prestere til noe som fører til anerkjennelse og beundring. Men da snakker vi om kunst som en kunnen. Men hva med berøring? En kunnen som berører og skaper rom for refleksjon? For er det ikke nettopp det kunsten handler om? Evnen til å skape en reaksjon? En dialog mellom skaper, verk og betrakter?

Så kan man spørre seg; «trengs det en ferdighet for å kunne betrakte kunst?». For det er jo det det i det store og hele handler om for medlemmer som et publikum, lysten til å betrakte kunst. Til det er svaret både ja og nei.

I helgen ble jeg presentert for en funfact. I 2011 satte James Franco (en amerikansk skuespiller, regissør, filmprodusent og maler) navnet sitt bak et prosjekt kalt «museum for ikke-synlig kunst». En kvinne ved navn Aimee Davison betalte 10 000 dollar for et ikke synlig kunstverk kalt «fresh air». Begrunnelsen for hennes valg var «We exchange ideas and dreams as currency in the New Economy». Artikkelen finner dere her.

Selv blir jeg sittende igjen med en følelse av undring og provokasjon. Er dette kunst? Og det er da jeg med slike store spørsmål erkjenner at jeg må søke svar innen filosofien. Med en slik funfact blir kunst langt mer gåtefull enn hva jeg som individ klarer å ta innover meg. For å finne en begrunnelse for kunstbegrepet i en slikt utvidet erkjennelse vil jeg ta for meg kunsten som et fenomen. Innen fenomenologien handler da kunst om hvordan valgt fenomen fremtrer for meg som betrakter. Og da faller regleverket om rett og galt bort. Isteden handler kunsten om hvordan jeg som betrakter opplever det jeg ser, eller i dette funfactets tilfelle ikke ser, men likevel sanser og lar meg berøres av det være seg undring eller provokasjon. Så er da kanskje kunst ikke bare det som imponerer og lar seg måle med det jeg opplever som vakkert, men heller det som skaper undring og fører til refleksjon som betrakter.

Folkeopplysningen på NRK lanserte 18.november episoden KUNST. Serien undersøker hvordan vi mennesker lar oss lure til å tro eller å skifte mening om hva som er rett og galt det være seg kunst, algoritmer, eller politisk syn for å nevne noe. Programleder Andreas Wahl skaper kunst i Jan Christensen navn. (Jan Christensen er en norsk billedkunstner som bor og arbeider i Berlin og Oslo. Han har et allsidig kunstnerskap som varierer mellom blant annet maleri, installasjon, skulptur og fotografi). Det er godt å se at programleder føler seg på tynn is i oppstarten, likevel er det til ettertanke at noen blir lurt. Hvordan får han det til? Ved hjelp av andre mennesker rundt seg. Fellesskap og idéutvikling er nøkkelen, og han argumenterer det med hvordan de store innen kunsten jobber, med et helt team av håndverkere.

Jeg er ingen rørlegger, derfor ber jeg om hjelp når vasken lekker. Jeg er ingen snekker derfor hyrer jeg inn fagfolk når huset skal syes om. Vi må respektere håndverket og vi må sette pris på idérikdom. Det er ingen tvil om at det er et skille mellom kunnen og erfaring. Selv sier jeg at jeg ikke er en fotograf selv om fotografiet er en av mine måter å uttrykke meg på. Jeg er ingen kunster selv om jeg elsker å skape. Det jeg vet er at jeg er et skapende menneske og jeg liker å uttrykke meg visuelt, på lik linje som dere som er skaperne bak disse arbeider som i dag pryder vårt galleri. Likevel så er det arbeider som ikke bare berører, men også hviler stødig i form av sitt presise og vel gjennomtenkte materialvalg, komposisjon og teknikk. Arbeider som skaper undring og refleksjon. Arbeider som oser av selvsikkerhet og røper år med erfaring. Så er da kanskje et skille mellom de som kan titulere seg som kunstnere mens vi andre kaller oss amatører. Det som er viktig er denne lille spiren til liv, en mening bak det å være et menneske!

Andreas Wahl fikk ikke solgt noen bilder selv om Jan Christensen signerte verkene. Selv savner jeg programmet Nasjonalgalleriet som i en lang tid gikk på NRK og gjorde det norske folk oppmerksom på hva kunst kan være og hvordan kunsten fungerer som institusjon. Det jeg er glad for er at vi har vårt eget galleri som kan gi lokalbefolkningen en kulturell opplevelse innen visuell kunst. La oss sammen skape en kultur for de lekende, åpne og nysgjerrige individene.
 
Årets medlemsutstilling oser av variasjon over både teknikk, uttrykk og tema. Det å være en kunstforening fordrer at vi kan vise profesjonell kunst, men også være en arena der amatører kan få teste ut sine arbeider på et møtende publikum.

Vi som kunstforening gleder oss over årets begivenhet og håper mange vil ta turen oppom vårt galleri, Galleri Festiviteten i Festivitetens Kino og Kulturhus.

Jeg vil rette en ekstra takk og gratulere, Kåre Brynjulvsrud, Svanhild Rueslåtten Knutsen, Elise Tokerud, Eileen Elise Røstvik, Mia Engesvik, Olav Tokerud, Thore Fredrik Ødegaard, Gro Elnes, Whes Vasavilbazo, Britt Juul, Judith Gaasland, og Grethe Ingebrigtsen med årets medlemsutstilling!

Nyt verkene, galleriet, menneskene og atmosfæren. Velkommen til vårt galleri!
Med vennlig hilsen, leder i Eidsberg Kunstforening Hege Evensen